Nikolaj II “Nicky” var sønn av tsar Aleksander III “Sasja” og Maria Fjodorovna “Minny” (prinsesse Dagmar av Danmark).
Nicky var forelsket i sin onkel Sergey’s svigerinne som var prinsesse Alexsandra av Hessen “Alix”. Alix søster (som altså var gift med “Onkel Sergey”) var prinsesse Elisabeth av Hessen “Ella”. De var døtre av Alice som var dronning Victoria og prins Albert´s datter (Ella og Alix var altså barnebarn av dronning Victoria).
Alix var lutheraner og ville ikke konvertere til den ortodokse kirke, noe som gjorde et ekteskap mellom Nicky og Alix umulig.
De var veldig forelsket, men Alix som både var tungsinnet og gjenstridig, men også pen og elegant, ville ikke konvertere. Nicky var også usikker på forholdet og om Alix var den rette. Han var også forelsket i en polsk ballerina som hans far Aleksander III han «plukket ut» for ham. Både tsar Aleksander, tsarinnen Minny og dronning Victoria var i mot et forhold og ekteskap med Alix. Alix hadde hatt en traumatisk oppvekst, sammen med sin (sinns)syke mor Alice, som hun pleide til hun døde. Senere døde også Alix’s far og bror mens hun enda var bare ung.
Nicky møtte Alix igjen under et stort bryllup i Cohen, hvor Alix og Ella bror Ernie skulle gifte sig med barnebarnet til både tsar Alexander II og dronning Victoria; (Victoria) Melita of Edinburgh med kallenavnet “Ducky”.
Ved bryllupet prøvde både Queen Victoria og keiser William resten av familien og overtalte Alix.
Endelig svarte Alix ja til Nicky. Da Alix ble ortodoks ble hun tatt i mot med navnet Alexandra Fjodorovna.
Nicky og Alix hadde et lykkelig ekteskap sammen. Nicky, i motsetning til mange av sine forgjengere, hadde få, om noen elskerinner. De fikk etterhvert 4 døtre og en sønn, Olga, Maria, Tatjana, Anastasia og Aleksej. Det var naturligvis bekymring at de ikke fikk en sønn, bare døtre. Hvem skulle overta etter Nikolaj? Tsaren og tsarinnen hadde innledet et nært forhold til en “sjarlatan” fra Lyon i Frankrike, Philippe. Han påstod at han var lege og at han hadde overnaturlige krefter. Nicky og Alix omtalte han bare som “Vår venn”.
Nicky ble syk i 1900 og legene antydet tyfus. Alix var gravid og ba om hun måtte få regjere frem til fødselen, og om det var en sønn, frem til han var myndig. Men, Nicky dro seg til igjen og overlevde. Alix´ graviditet var innbilning. Da legene undersøkte henne viste det seg at hun ikke var gravid. Phillipe, som hadde “overnaturlige” krefter, ba Nicky om å kanonisere en obskur eldstebror, Serafim av Sarov, som døde i 1833. Senere skulle tsarinaen bade i hans kilde, og hun ville få en gutt. Kirken ville ikke kanonisere Serafim, men Nicky overkjørte kirken og både Nicky og Alix badet sent en kveld i kildene etter Serafim. Den 30.juli 1904 fødte Alix en sønn, Aleksej.
Det viste seg etterhvert at Aleksej var bløder. I følge Nicky en forbannelse fra den britiske tronen der den første gang hadde dukket opp. “Dronning Victoria, som gjennom sine godt gifte ni barn ga den videre til flere av kongefamiliene i Europa”. Hennes sønn Leopold, hertugen av Albany, hadde dødd av den. Det samme hadde Alexandras bror. Også sønnen til Alix´ søster Irene, som var gift med den tyske keiserens bror Henrich, hadde dødd av samme sykdom. Alix og Nicky holdt sønnens sykdom hemmelig, for å unngå at Romanov-familien fremsto som svak og uheldig.
Tsar Nikolaj II ville gjerne utvide russland mot øst, og erobre Mandsjuria, et område som ligger nordøst i Kina. Et område som også Japan var interessert i. Nicky ville også ta Korea og bli “Admiral av Stillehavet”. Nicky var sett på som både svak og ubesluttsom, men også en edel mann med gode manerer.
Storbritannia, som også var på tokt i østen hadde inngått en forsvarstraktat med Japan, der Russland måtte gradvis trekke seg ut av Mandsjuria. Den etterhvert så selvsikre Nikolaj nektet å etterkomme traktaten og Japan ble rasende. Det endte med en krig mellom Russland og Japan, som Russland tapte.
Nicky opplevde etterhvert flere og flere uroligheter. Revolusjonære opprør, streikende skoler og fabrikker, myrdede politimenn, opprør og mytteri. Han visste ikke om han skulle velge diktator “og elver av blod” eller parlament. Hans nær rådgiver gjennom mange år, grev Witte, sa at “enten måtte man stå i spissen for bevegelsen som har grepet landet, eller så måtte man gå i motsatt retning – diktatur”. Minny og Alix kaptes om å påvirke Nikolaj. Enkekeiserinnen Minny, gav Witte sin velsignelse og sa at han var “en genial og klarsynt mann”.
På Peterhof den 17.oktober 1905 kl. 17:00, og under press fra Witte, signerte Nikolaj et dokument som åpnet for borgerrettighet for alle, et tokammerparlament der underhuset, dumaen, skulle velges med universell stemmerett, et overhus, og en regjering som skulle ledes av en statsminister; Witte. Han reiste tilbake til hovedstaden for å publisere manifestet; Manifest for bedring av statlig orden. Denne endringen i kom for sent. Revolusjonens krefter hadde allerede begynt å gro frem.
En pogrom mot jødene begynte i 1905 og Nikolaj rettferdiggjorde denne antisemittismen overfor sin mor med å si at “ni av ti av bråkmakerne er jøder”. Nikolasja, som var Nicky´s fetter og som Nicky hadde forespurt å bli russlands diktator, forslo at to generaler skulle starte i hver sin ende av den transsibirske jernbane og utrydde alle polakker og jøder. “En utmerket idè”, skrev tsaren. Han hadde et inderlig hat mot jødene. Etter å ha sett et teaterstykke, Kongen av Judea, skrev han et uvanlig ærlig brev, “Jeg er fylt med et hat mot jødene som korsfestet Kristus”.