Aleksander I´s bror, Konstantin, ønsket ikke å bli Tsar. Han befant seg i Warsawa da hans storebror Tsar Aleksander døde. Han nektet å komme tilbake til St:Petersburg for å la seg bli kronet til keiser og Tsar.
Nikolaj I, som var den neste i rekken, sendte flere brev til Konstantin og bad ham komme hjem til St.Petersburg, uten nytte. Konstantin frasa seg tronen.
Flere uker etter Tsar Aleksander I´s død, og Russland fortsatt ikke hadde fått noen ny keiser, brygget det opp til opprør. Nikolaj forsto etterhvert at han måtte ta tronen, og bad deres minste bror, Mikail, være vitne på at Konstantin hadde frasagt seg tronen, og at han kunne bli Tsar. Den 13.desember 1825, signerte Nikolaj sitt manifest om å bli Russlands nye keiser. Dagen etter, den “fatale dagen” 14.desember skjedde opprøret.
Russland hadde nå fått er ny Tsar, som var øverstkommanderende. Han klarte med hjelp av sine generaler og soldater, å slå ned på opprørerne. De som stod bak, ble enten lemlestet, halshugd, sendt til eksil i Sibir eller dømt til “et liv i hardt arbeid” .